Det er gått ett døgn siden vi for over fjellet i Birken, eller trasket er vel mer riktig å kalle tempoet vårt. Hva skjedde?

For Team SkiProAm ble Birken nemlig ingen suksess. Etter fire topp 10 i Vasaloppet og fire pallplasser i de siste tre rennene, hadde vi i hvert fall ikke oddsene mot oss for at dette skulle bli et bra renn for teamet. Men, dessverre, både Lina og Britta har vært småsyke etter Vasan. Siden Nina har valgt å stå over resten av sesongen, hadde vi kun tre løpere på start.

For egen del må jeg bare si at jeg er utrolig skuffet. Dette skulle være mitt renn. I generalprøven Holmenkollmarsjen gikk det mer enn fort nok til at jeg lett skulle klart en topp-10-plassering i Birken. Kroppen har dessverre vært sliten etter Vasan, men de siste dagene i forkant følte jeg meg ganske pigg. At jeg velger å gå på ski som ikke sitter ved start, i håp og sterk tro på at de sitter oppover mot fjellet, er helt og holdent min egen feil. Det blir tungt (og frustrerende) å gå tre mil motbakke på glatte ski.

Britta og Lina kjente at sykdommen satt litt i, begge hadde det tungt over fjellet. Lina kommenterte offensivt etter løpet at hun tror hun kunne staket like fort som hun gikk med feste. Det viser at det bare er et tidsspørsmål før ei dame velger blanke ski i Birken.

Nettopp Linas utsagn er også et tegn på at vi ikke har trent spesifikt mot Birken. I teamet er det fokus på staking, selv om vi også har hatt et par hardøkter opp alpinbakker i sommer og høst.

Nå venter Åre til helga, før vi tar sesongpause og etterhvert retter blikket mot neste sesong. Skuffelsen med 13., 15. og 21. plass legger vi bak oss. I 2016 stiller SkiProAm revansjesugne på startstrek i Birken, det skal være sikkert og visst!