Å ”bli lappet” (uttales ”læpped”) i Tsjekkia for tre uker siden var ingen god følelse. Med en kombinasjon av faktorene en dårlig konkurransefeeling i Jirzerska, sykdom i jula og jobb hjemme i Norge tok jeg avgjørelsen om å roe ned og få en god treningsperiode i Oslo.

Nå er tre uker gått, to renn i Ski Classics har passert uten min deltakelse, stakeformen er spisset, og en god treningsperiode er gjennomført. Jeg har også fått med meg to renn, først et Budorrenn på det jevne og sist helg Re-løpet i Vestfold med en kropp som fungerte bra.

Seks dager før Kønig kommer beskjeden om at rennet er avlyst, med en kontrabeskjed noen timer senere fra Ski Classics-ledelsen om at det blir renn i Seefeld.

Først og fremst må jeg få rose Ski Classics med David Nilsson i spissen for at de får det til. Da Jirzerska ble avlyst for to år siden, skaffet Nilsson & co en ny arrangør. Nå gjør de det samme; De ser mulighetene heller enn begrensningene; De er offensive; De jobber for utøvernes beste.

Aller viktigst er det at det blir et løp, selv om jeg personlig synes det er synd om det kun blir et arrangement for eliten. Mange har gledet seg til en konkurranse ute i Europa, de har tatt seg fri fra jobb, hastet til og fra sportsbutikker for å få den nyeste slipen, spisset formen og betalt godt for en deltakelse som kanskje ikke blir noe av.

For oss damene som er så heldige å få lov til å gå blir det sannsynligvis et fokusskifte, fra staking til diagonal. I meldingen fra Ski Classics heter det at det blir en tøff og hard løype. Slik jeg kjenner løypene i Seefeld, er det mye bakker og kneiker. For egen del blir stakeskiene som er klargjort til trening i morgen byttet ut med smurte ski, og skiene pappa har mettet med grafitt og lf til helga byttet ut med rubbede ski.