Gi meg de stakeskia, takk!

2013: Jørgen Aukland blir første mann som vinner Vasaloppet på blanke ski; 2014: Laila Kveli blir første kvinne som vinner Vasaloppet på blanke ski.

Mens Oskar Svärd, Jerry Ahrlin, Daniel Tynell og brødrene Aukland har ligget i front for internasjonal langløpssatsning blant gutta, har Susanne Nyström på mange måter vært sportens kvinnelige banebryter. I 2012 vant hun TjejVasan på blanke ski – tenk, tre mil staking. At det gikk an. For ei dame. Helt rått. Tenkte vi. To år senere staket fire av Team Ski ProAm-jentene samme løp med oppsiktsvekkende tre av våre blant de seks beste. Det var ikke lenger bare: Råe, umenneskelige Susanne. Det var oss. Og det var helt menneskelig. Vi hadde staket tre mil. Punktum.

Under fjorårets Marcialonga hadde vi med oss tidligere Vasaloppsvinner Jenny Grip (Hansson). Da hun fikk spørsmål om vi burde stake, var svaret at det hadde aldri hun gjort i Marcialonga. Likevel går to av kvinnene på pallen på blanke ski. Vårt store spørsmål før start er ikke lenger: hva skal vi smøre med?; Men: blankt eller smøring? I fremtiden er det kanskje heller ikke noe spørsmål lenger, selv for jentene.

I samtlige av fjorårets renn i Ski Classics, den internasjonale langløpscupen, var det minst én kvinnelig løper på pallen som gikk på blanke ski: Susanne Nyström (3) i La Diagonela; Julia Tikhonova (1) og Annika Løfström (3) i Marcialonga; Seraina Boner (1), Tuva Toftdahl Staver (2) og Laila Kveli (3) i König Ludwig Lauf; Laila Kveli (1) og Annika Løfström (3) i Vasaloppet; Britta Johansson Norgren (3) i Årefjellsloppet. Det hører med til historien at Birkebeinerrennet, som regnes som det aller tøffeste, ble avlyst – og at ingen av dame sannsynligvis ville staket det og gått seg inn på pallen. Når skjer det, at en dame staker seg inn på pallen i Birken? Neppe, vil noen si – det samme ble sagt for ikke mange år siden om Vasaloppet. Greit kan det da være å minne om at Jørgen Aukland staket seg inn til fjerdeplass i Birken for to år siden. I år har flere av langløpsgutta varslet at de skal stake Birken med håp om å bite godt fra seg.

Historisk har mennene banet vei, kvinnene har fulgt etter. Som langløpslag ser vi at staking blir mer og mer viktig også for kvinnene. Skal du følge med teten, holder det ikke med to timer staketrening i uka. Der vi tidligere år har gått diagonalgang på trening, skal vi nå stake. De harde skøyteøktene vi hadde i fjor, for to eller tre år siden over for eksempel 5×5 minutter er nå byttet ut med to timer hard staking.

Da en teamets løpere, Britta Johansson Norgen, ble nummer fire i World cup-sprinten i Asiago i fjor, var hun den eneste kvinnen som gikk på blanke ski. Selv mener Britta at hun aldri i verden ville vært i finalen med smøring under skia. Dario Cologna tok en sterk tredjeplass i årets World cup-renn over 15km klassisk i Davos, uten feste. Øystein Pettersen gikk hardt ut i forkant, og beviste underveis og i etterkant – at et så tøft løp som Holmenkollmarsjen kan vinnes på blanke ski. Skeptikerne ergrer seg, vrir seg, ynker seg og klør seg i hodet; For hva er i ferd med å skje med den folkekjære langrennssporten når løpere staker, staker og staker?

Og ikke bare stakes det, det gås ofte fortere uten feste. Vær gjerne skeptisk, for en slik skeptisisme vitner om langrennssportens stilling både i det tradisjonelle og i det moderne Norge. Tilsvarende stilte vi kritiske spørsmål da skøytinga inntok langrennsverdenen på 80-tallet. Vi har aldri blitt sendt i skammekroken av å reflektere. Debatt er sunt, meninger og refleksjoner likeså. Engasjementet dere viser, kjære kritikere av stakinga, skal dere få fortsette med. Men glem for all del ikke at vi gjør det som går raskest. Selv i likhetens Norge må det være legitimt å skille seg ut blant hordene. Vi skiløpere er på stadig jakt etter forbedringer og optimalisering.

Derfor: vi spiser ikke burger til frokost før renn; Vi spiser havregrøt eller brød. Vi bruker ikke LF6 i store konkurranser; Vi bruker Cera. Vi bruker ikke smøring; Vi stiller på blanke ski. Når det lønner seg, og fordi det går fortest.

Solfrid Braathen, og Øystein Pettersen

Øystein Pettersen vinner Holmenkollmarsjen på blanke ski foran VM-løperne Sundby, Dyrhaug og Tønseth. Vinner han også Birken på stakeski? Det gjør neppe Solfrid Braathen, men vil Kveli, Löfström, Norgren, Korsgren eller andre velge blankt og hevde seg i Birken?

3 tankar kring ”Gi meg de stakeskia, takk!

  1. Johan

    Dags att ändra reglerna så att diagonalåkning blir kvar? Det var väl därför man delade upp skidåkning i två grenar. Om klassiskt bara blir stakning känns det meningslöst och hemskt tråkigt att titta på.

    Svara
    1. SkiProAm

      Hei Johan! Bra synspunkt, men litt uklart å vite konkret hva du mener med å endre regler når du ikke kommer med forslag. Hvis du tenker på en regelendring i langløp der alle må gå med feste i klassiskrenn, vil løperne uansett ha så lite smøring at det blir staking. Tenker du derimot at teknikken skal være fri, får vi en mer rettferdig konkurranseform. Jeg tror dog ikke at det siste vil skje med det første, siden klassiskteknikk står sterkt i Norge og Sverige, som jo dominerer langløp (og tradisjonell skiløping) internasjonalt. /Solfrid

      Svara
  2. Johan

    Hej!

    Jag tycker att det som är speciellt och fascinerande med skidåkningen – både som åskådare och åkare – är hur man använder sig av olika åkteknik beroende på hur terrängen ser ut. En riktigt duktig åkare måste bortsett från att vara vältränad också behärska tekniken till fullo. Visst kräver alla sporter god teknik men jämfört med andra konditionsidrotter som löpning och cykling så är traditionell längdskidåkning extrem. Om man då tar bort alla åksätt utom stakning så försvinner mycket av fascinationen, även om jag givetvis inser att stakning också kräver teknik. På mig imponerar inte råstyrkan hos en god stakåkare upp mot Cavalese alls på samma sätt som när en Sundby, Cologna eller Olsson forcerar en tuff klassisk bana.

    Den regeländring jag skulle föreslå i långlopp är att man inför några partier på banorna (motlut) där man endast får använda en arm åt gången. Därmed skulle alla tvingas diagonalåka med fästvalla – gissar jag (!) – och då skulle vi också se stakning med frånskjut på andra delar av banan.

    För om åkarna bara stakar så behövs ju inga spår. Och om man inte har spår så kan man ju lika gärna skejta?

    Tycker jag!

    /Johan

    Svara

Lämna ett svar

Din e-postadress kommer inte publiceras. Obligatoriska fält är märkta *