Kategoriarkiv: Nyheter

Läger i Åre

Igår avslutade vi ett riktigt bra läger som vi tillbringat i Linas hemtrakter, Åre. För mig var det första gången i Åre och det visade sig vara ett riktigt fint och bra ställe för träning!

Vi startade igång lägret på Måndag morgon och det började riktigt tufft med långa backintervaller, på eftermiddagen sprang vi en fin runda på fjället och molnen som låg täta på förmiddagspasset lättade ordentligt och vi fick både sol och härlig utsikt under passet. Det blev mera löpning i härliga fjällvärlden under veckan, lite styrka, en hel del stakning. Under Onsdagen körde vi(i alla fall för mig) det hårdaste passet under veckan, ett 50km stakrace. Tufft var det, men också ett väldigt kul och bra pass, med väldigt bra service från våra servicemän!

Dagarna går väldigt fort när man är på läger, fastän att man inte gör så mycket mer än att äta,träna och vila så går det i ett och plötsligt är det sista dagen och dags att åka hem. Så igår lämnade jag Åre ganska så sliten, men med en massa fina och hårda pass i kroppen med riktigt bra sparring och motivation från de andra i Teamet!

Passar på att säga tack igen till Lina och Gustav som planerat och guidat oss under veckan i Åre och gjorde detta läger till en toppen vecka!!!

Stakekapasitet – et toårig prosjekt

Lämna ett svar

Hvor lang tid tar det å bli en habil staker?

Petter Eliassen har imponert voldsomt med sin staketeknikk og -kapasitet i vinter. Han har klart det få andre har, nemlig med utgangspunkt som en sterk bakkeløper, å slå seg inn i verdenseliten i langløp på et knapt år. Vi ser løpere som er høyt oppe World Cup prøve seg mot langløperne, og ofte blir de overrasket over stakenivået.

Da jeg takket ja til Team SkiProAm for snart to år siden, var jeg i kontakt med flere med solid erfaring fra langløp, blant annet Audun Laugaland, Oskar Svärd og Sandra Hanssons manager Peter Westerberg.

-Det tar deg to år å bli en god staker, husker jeg Westerberg sa og ga meg tips til ulike økter jeg skulle kjøre. Jeg fikk sjokk da jeg møtte de andre jentene på teamet, de store ryggtavlene bare forsvant fra meg. De hadde mange flere staketurer å vise til og mye bedre teknikk enn ”norskan”. På såkalte rolige klassiskturer gikk jeg det jeg kunne. Sammen med de andre. På halen; På såkalte hardøkter gikk jeg også det jeg kunne. Alene. Bakerst.

Nå er to år gått. Jeg har bygd meg opp til å bli en habil staker. Jeg har trent; Alene; Med gutta; Og ikke minst med team-jentene. Hadde noen for to år siden sagt at i 2015 staker du halvannet minutt fortere på en 5km rulleskitest, hadde jeg ledd høyt. Hadde noen sommeren 2014 sagt at om ett år staker du runden din på syv mil rulleski et kvarter fortere, hadde jeg sagt at du er ikke riktig klok.

Men spesifikk trening gir resultater, og det inspirerer å tenke på den klare talen jeg fikk og øktene som ble skissert. De ordene jeg fikk høre for to år siden: -Det tar deg to år å bli en god staker, ligger i bakhodet nå når sommertreninga starter.

Sommarträning med variation

Lämna ett svar

Sommartemperaturerna lyser med sin frånvaro men som träningsväder kan det knappt bli bättre. Det bästa med sommarträningen tycker jag är urvalet av aktiviteter och möjligheter, samtidigt som det är ljust dygnet runt.

Även om rullskidor och i synnerhet stakning är det som har högst prioritet så tränar jag en hel del annat under sommaren. Att variera träningen och göra annat tror jag är givande och utvecklande även för skidåkningen. Som Solfrid skrev i ett tidigare inlägg är explosiviteten något vi jobbar med under barmarkssäsongen. Just explosivitet är dock något som aldrig varit min styrka och det är definitivt inte något som plötsligt bara infinner sig med åren heller. Några som däremot har en fenomenalt imponerande explosivitet är kanotisterna. Några av Sveriges bästa kanotister bor i Luleå och av dem tror jag att jag kan lära mig mycket och få nya idéer till träningen. Eftersom jag bor nästan granne med kanotklubben brukar jag paddla något pass i veckan på sommaren. Tekniskt har jag en lång bit kvar innan jag övergår från att kallas paddlare till att bli kanotist, men det är bra och rolig träning.

/Nina

Et år uten sykdom – hvordan?

3 svar

Jeg omgås folk, basiller og sykdom hver enste dag på jobb – jeg kan ikke gjemme meg bort og nekte å delte på møter, unnlate å veilede en elev, bytte kontorplass; Ikke når det er influensatider, ikke når høstforkjølelsen går, ikke når det er magesjau på huset. Aldri. For jobb er jobb.

Kombinasjonen hard trening og full jobb som lærer høres nødvendigvis ikke ut som en drømmesituasjon når det gjelder sykdomsforebygging. Likevel har jeg klart nesten et år uten sykdom. Jeg tror noe er tilfeldigheter, men jeg er også overbevist om at noe av grunnen handler om noen ekle, men utslagsgivende faktorer – her erfaringsbaserte og formulert som syv råd:

1. Ikke bli overhysterisk – basiller finnes over alt. Hold deg unna sykdom om du kan i perioden før viktige konkurranser, men husk at bakterier er en naturlig del av både deg og omgivelsene.

2. Skift etter trening – ha alltid med en tørr trøye, sokker og sko i bilen eller sekken – enkel og billig forsikring.

3. Få i deg næring raskt etter økter: en banan, en bar, matpakka og drikke gjør at restitusjonen starter raskere.

4. Ha overskudd når du trener – er du sliten, er det større sjanse for å bli syk.

5. Vask deg på hendene regelmessig, men husk at for god hygiene også dreper den naturlige bakteriefloraen og kan virke mot sin hensikt.

6. Har du sår hals eller kjenner litt på sykdom: bytt ut treninga med en tidlig kveld (=overskudd), og pøs på med c-vitaminer, honning og hvitløk for å forebygge.

7. Smartfish: Jeg kommer ikke utenom å nevne disse produktene (og, ja jeg vet at teamet er sponset av dem, men uansett: de funker!). Bank i bordet, ett år uten sykdom. Etter de fleste økter tar jeg meg en Smartfish, noe som korter ned restitusjonstiden, samtidig som jeg får i meg god og innholdsrik næring raskt.

Så: Hva er ditt tips for å unngå sykdom?

4 topp 10 – Vasaloppet

2 svar

Britta knaller til med en 2. plass og gjør sesongens kanskje beste løp i Vasaloppet. Krigeren med mål om å vinne Vasaloppet går så fort hun kan, kjemper på hele veien, men er sjanseløs mot Justyna Kowalczyk. Da smaker det godt med en pallplass og topp 100 totalt.

Lina, outsideren som har tatt et stort steg dette året, går sterkt på slutten og kommer i mål som nummer 5. Fortsetter teamets junior framgangen til neste år, blir hun svært farlig.

Mens Britta og Lina velger blanke ski, går Nina og Solfrid på klister. For egen del er det et enkelt valg, siden klisterskiene glir bedre enn stakeskiene. Begge to har mål om topp 10, og vi klarer det! Nina har ikke kjent seg i form i det siste, men gjør likevel et høyt akseptabelt resultat med sin 10. plass. Solfrid er på plassen foran.

Alle fire løperne fra SkiProAm er inne topp 10. Vi viser at all staketreninga i høst har nyttet. Neste år satster vi på seier. Da får vi også med oss kapasitetsmaskinen Sara Lindborg, som dessverre er ute med en skade i foten. Både Sara og Emma (Eriksson) var en del av støtteapparatet i helga.

Takk til smørere, drikkelangere, kokk og drikkeansvarlig Runi og manager Ole Jørgen for opplegg, organisering og tilrettelegging før – under – etter. Dere er uunværlige!

Gi meg de stakeskia, takk!

3 svar

2013: Jørgen Aukland blir første mann som vinner Vasaloppet på blanke ski; 2014: Laila Kveli blir første kvinne som vinner Vasaloppet på blanke ski.

Mens Oskar Svärd, Jerry Ahrlin, Daniel Tynell og brødrene Aukland har ligget i front for internasjonal langløpssatsning blant gutta, har Susanne Nyström på mange måter vært sportens kvinnelige banebryter. I 2012 vant hun TjejVasan på blanke ski – tenk, tre mil staking. At det gikk an. For ei dame. Helt rått. Tenkte vi. To år senere staket fire av Team Ski ProAm-jentene samme løp med oppsiktsvekkende tre av våre blant de seks beste. Det var ikke lenger bare: Råe, umenneskelige Susanne. Det var oss. Og det var helt menneskelig. Vi hadde staket tre mil. Punktum.

Under fjorårets Marcialonga hadde vi med oss tidligere Vasaloppsvinner Jenny Grip (Hansson). Da hun fikk spørsmål om vi burde stake, var svaret at det hadde aldri hun gjort i Marcialonga. Likevel går to av kvinnene på pallen på blanke ski. Vårt store spørsmål før start er ikke lenger: hva skal vi smøre med?; Men: blankt eller smøring? I fremtiden er det kanskje heller ikke noe spørsmål lenger, selv for jentene.

I samtlige av fjorårets renn i Ski Classics, den internasjonale langløpscupen, var det minst én kvinnelig løper på pallen som gikk på blanke ski: Susanne Nyström (3) i La Diagonela; Julia Tikhonova (1) og Annika Løfström (3) i Marcialonga; Seraina Boner (1), Tuva Toftdahl Staver (2) og Laila Kveli (3) i König Ludwig Lauf; Laila Kveli (1) og Annika Løfström (3) i Vasaloppet; Britta Johansson Norgren (3) i Årefjellsloppet. Det hører med til historien at Birkebeinerrennet, som regnes som det aller tøffeste, ble avlyst – og at ingen av dame sannsynligvis ville staket det og gått seg inn på pallen. Når skjer det, at en dame staker seg inn på pallen i Birken? Neppe, vil noen si – det samme ble sagt for ikke mange år siden om Vasaloppet. Greit kan det da være å minne om at Jørgen Aukland staket seg inn til fjerdeplass i Birken for to år siden. I år har flere av langløpsgutta varslet at de skal stake Birken med håp om å bite godt fra seg.

Historisk har mennene banet vei, kvinnene har fulgt etter. Som langløpslag ser vi at staking blir mer og mer viktig også for kvinnene. Skal du følge med teten, holder det ikke med to timer staketrening i uka. Der vi tidligere år har gått diagonalgang på trening, skal vi nå stake. De harde skøyteøktene vi hadde i fjor, for to eller tre år siden over for eksempel 5×5 minutter er nå byttet ut med to timer hard staking.

Da en teamets løpere, Britta Johansson Norgen, ble nummer fire i World cup-sprinten i Asiago i fjor, var hun den eneste kvinnen som gikk på blanke ski. Selv mener Britta at hun aldri i verden ville vært i finalen med smøring under skia. Dario Cologna tok en sterk tredjeplass i årets World cup-renn over 15km klassisk i Davos, uten feste. Øystein Pettersen gikk hardt ut i forkant, og beviste underveis og i etterkant – at et så tøft løp som Holmenkollmarsjen kan vinnes på blanke ski. Skeptikerne ergrer seg, vrir seg, ynker seg og klør seg i hodet; For hva er i ferd med å skje med den folkekjære langrennssporten når løpere staker, staker og staker?

Og ikke bare stakes det, det gås ofte fortere uten feste. Vær gjerne skeptisk, for en slik skeptisisme vitner om langrennssportens stilling både i det tradisjonelle og i det moderne Norge. Tilsvarende stilte vi kritiske spørsmål da skøytinga inntok langrennsverdenen på 80-tallet. Vi har aldri blitt sendt i skammekroken av å reflektere. Debatt er sunt, meninger og refleksjoner likeså. Engasjementet dere viser, kjære kritikere av stakinga, skal dere få fortsette med. Men glem for all del ikke at vi gjør det som går raskest. Selv i likhetens Norge må det være legitimt å skille seg ut blant hordene. Vi skiløpere er på stadig jakt etter forbedringer og optimalisering.

Derfor: vi spiser ikke burger til frokost før renn; Vi spiser havregrøt eller brød. Vi bruker ikke LF6 i store konkurranser; Vi bruker Cera. Vi bruker ikke smøring; Vi stiller på blanke ski. Når det lønner seg, og fordi det går fortest.

Øystein Pettersen vinner Holmenkollmarsjen på blanke ski foran VM-løperne Sundby, Dyrhaug og Tønseth. Vinner han også Birken på stakeski? Det gjør neppe Solfrid Braathen, men vil Kveli, Löfström, Norgren, Korsgren eller andre velge blankt og hevde seg i Birken?

Laddar för La Diagonela i Zuoz

Lämna ett svar

Efter att ha stått över Jizerska Padesatka i Tjeckien i söndags anslöt jag till teamet i måndags då vi åkte upp till Zuoz i Engadindalen där nästa deltävling i Swix Ski Classics går av stapeln på lördag, La Diagonela. Det är väldigt lite snö här men arrangörerna har gjort ett bra jobb och plogat ihop snö från ängarna så att det nu finns en knappt 15 km lång slinga. Spåret har både flacka partier och några trixiga backar där det gäller att stå på benen och inte halka utanför den relativt smala snöremsan samtidigt som man vill få med så mycket fart som möjligt. Vi kommer att åka tre varv för att sedan gå i mål i centrum av byn. Hittills har vi haft några alldeles strålande dagar med sol och några minusgrader. Imorgon väntas dock ett väderomslag och det talas om snömängder på upp emot en meter som ska falla under de kommande två dygnen. Det blir intressant att se hur det då blir med spårförhållanden m.m, men jag tror det blir en fin tävling i alla fall och det ska bli riktigt kul att vara med och tävla igen.

/Nina

Årskavalkade fra SkiProAm

Lämna ett svar

Året 2014 gikk for seg slik (etter hukommelsen på en litt hektisk juaften der lua (julegaven) til fattern bare er halvveis, garnnøstet er brukt opp og butikkene er stengt):

Januar: Sara vinner en etappe i Tour de Ski; Solfrid blir nummer 6 i teamets debut i Ski Classics; teamets første pallplass kommer ved Annika i Marcialonga (3)

Februar: To pallplasser i TjejVasan – Britta nummer 2, Annika numer 3. Teamet på 6. og 10. – alle jentene staker på blanke ski; Britta og Sara går OL

Mars: Britta nummer 2, Annika nummer 3 i Vasaloppet; Britta nummer 3 i Ski Classics-finalen i Åre

April: Sesongoppsummering; Sertifiering av skicoacher på Idrefjell – teamjentene deltar

Mai: Oppstart på Idrefjell – Nina i kalasform; Runi og Ole Jørgen diskuterer opplegg og sesongplanlegging med oss

Juni: Samling på Bosøn i Stockholm; teamsjef Ole Jørgen fyller 60 (men ser ikke en dag eldre ut enn 40)

Juli: Samling i Luleå, Ninas hjemplass – lokale helter deltar, besøk av Elpex-Johan, teknikkhjelp ved Johanna Ojala

August: Samling på Idrefjell; Lina vinner Idre Hill Climb (Sverigecup) på rulleski; Emma signerer med teamet; Britta 2 – Solfrid 6 – Emma 9 i Alliansloppet; Britta vinner rulleskicupen sammenlagt

September: Samling i Torsby og første møte med teamets smører, Marthias; Lina i monsterform

Oktober: Samling i Seefeld – jentene virker jevnt over sterkere enn i fjor; Emma vinner rulleskirennet; Lina og Solfrid setter alle på plass og gruser Ole Jørgen i kumelking og minigolf

November: Sesongstart; Lina og Sara går WC; Vi får nytt design på draktene – Runi har gjort drakta enda freshere

Desember: Årets første langløp – La Sgambeda preges av pink første halvdel av løpet – Brita 4, Lina 7

Vi ønsker alle lesere, følgere og hjelpere en snørik, milsankende, god jul; og et godt nytt år. Hilsen alle jentene, Ole Jørgen og Runi

Med eller uten feste?

Lämna ett svar

Blankt eller smøring i morgendagens LaSgambeda?

Vi på Team SkiProAm har i dag testet både blanke ski og ski med feste. Våre valg er ulike når vi nå har valgt ut ski. Under morgendagens konkurranse over 35 km kommer vi til å se damer både med feste under skiene og dem uten. Vår konklusjon er at skal vi gå med smøring, skal det være 100 % feste.

Løypa er relativ flat, og blanke ski vil i så måte gi en fordel på flater og utfor. Etter 14km venter en god stigning på fem km, og her vil de som velger feste ha en forse. Samtidig er det høyde, og uten feste kan det bli tøft når melkesyra kommer.

I morgen braker det løs – vi gleder oss – noen i rosa på blanke ski, noen med feste. Følg med på TV12 (Sverige) eller TV2 (Norge). Startskuddet går kl. 9:30.

Nå velger vi lette hjul

Lämna ett svar

I teamet diskuterer vi ofte hvilke hjul vi skal trene på, og vi får vi mange spørsmål fra eksternt hold om det samme.

For langløpsgutta er det selvsagt; de går med 3er-hjul hele året fordi gutta rett og slett er sterkere enn hos. De aller fleste turløpere eller mosjonister ligger nærmest oss jenter i nivå, og vår erfaring vil derfor kunne være nyttig når spørsmålet melder seg: 2er eller 3er?

Om høsten, og spesielt nå som asfalten er tregere og tyngre grunnet fuktighet og kulde, bruker vi stort sett 2er. Vi synes rett og slett at 3er er for tungt til å få ordentlig effekt ut av treningen. Like viktig er det, som Britta påpeker, at vi trenger mer overskudd til de skikkelig harde øktene. 3-er framstår da ofte mer nedbrytende enn oppbyggende. Argumentet til Britta tror jeg mange kan ta med seg når de skal ut på økt: Den totale belastningen skal ikke være hardere enn at du klarer å gjennomføre de tøffe øktene med trøkk. Om høsten kjører mange skiløpere og turløpere adskillig hardere intervaller enn tilfellet er tidligere i sesongoppkjøringen, så tenk på totalbelastningen.

I sommerhalvåret bruker vi skiene omtrent 50-50. Skal vi ha motbakkeintervaller, velger vi stort sett 2-er for å få bedre flyt i teknikken. Er vi litt slitne, velger vi 2-er for ikke å slite for mye. Skal vi gå rene stakeøkter, enten det er intervaller eller langturer, faller valget stort sett på 3-er fordi dette gir mer motstand.

Husk at variasjon i treningen og motstanden på rulleskiene også er overførbart til ski; på snø er heller ikke gliden og motstanden lik.